Huset til venstre er fra slutten av 1700-tallet. Et enkelt lite hus som hadde mange eiere og som en rekke ganger var på tvangsauksjon. På 1800-tallet ble huset kjøpt opp av Christopher Hvidt som eide huset noen år. Deretter ble det solgt til Per Tolvsen og hans fru Berthe Cathrine Henrichsdatter. Hun fortsatte å eie huset etter sin manns død. Berthe Cathrine var en liten og flink kone. Hun arbeidet som kokkekone i byens velstående hjem. På tegningen ser vi en person i porten. Er det Berthe Cathrine selv som haster av sted, eller er det en som kommer på visitt for å spørre om arbeidshjelp til et stort selskap? Hustes adresse i byen: Prinsens gate nr. 23, 22 og 19. Nr. 21 står der fortsatt, men med påbygd flatark og dørene fjernet. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Husets plassering og adresse i byen: Nær rundkjøringen Landstadsgate - Sandefjordsveien, ved den lille parken. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Huset i midten av tegningen var fra siste halvdel av 1700-tallet. Huset skiftet ofte eier. En av eierne gikk for å være en dristig seiler under Napoleonskrigen. På midten av 1800-tallet var huset eid av Hans Jacobsen Auve. Han var styrmann, deretter skipper og endte opp som nattvekter. En vekter hadde ansvar for å tenne byens gatelykter etter mørkets frembrudd. Torvgangen nr. 5 Hans Auve og nr. 3 gullsmed Nord. Til høyre gavlen til Høsts varebod. Husenes plassering: Torvgangen/"Pølsesvingen" - ved Torvet. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Husene lå i Storgaten. Huste til venstre var på 1700-tallet eid av en parykkmaker, barberer og feltskjærer. Huset til høyre var bygd for Mathias Berg mens han selv satt i fangenskap i England under Napoleonskrigen. I bakgrunnen til høyre ser vi kjøpmann Ludvig Høsts hus. Husenes plassering og adresse i byen: Storgata nr. 3 og 1. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Hus nummer to på denne tegningen var et hus med dårlig rykte. Tidlig på 1800-tallet var dette en av byens brennevinssjapper - et skjenkested - og var eid og drevet av skredder Anders Holmsen. I dette huset foregikk det litt av hvert som fyll, bråk og slagsmål. Huset ble senere solgt på tvangsauksjon og en skipper kjøpte det. Huset fikk da rettet opp sitt rykte. På tegningen ser vi hvordan Høst har illustrert en situasjon som passer til husets rykte - utenfor sjappa står to menn og tar seg en støyt! Husets plassering i byen: I nærheten av krysset Holmbrua - Prinsens gate. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Gårdene på tegningen var i to etasjer og hadde store haver, mest sannsynlig prydhave og nyttehave som var vanlig på den tiden. Til bygningene var det også en større gårdsplass med bryggerhus og drengestue til tjenestefolket. I bakgrunnen til høyre ser vi doktor Ebbesens hus. Han var en av doktorene på Kurbadet og viden kjent for sine kurer hvor det ble brukt gytje, sjøvann, svovel og brennmaneter i behandlingen av pasientene. Husets plassering og adresse i byen: Østsiden av Storgata. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Her har Høst tegnet en hverdagssituasjon. Det er feieren som har kommet opp gjennom pipa! Han holder feiekosten i handa. Det ser ut som han vinker til barna nede i gata. Vi ser flere barn som leker og voksne som "slår av en prat". Feieren er i pipa på huset til Jacob Berg i Storgaden. Til høyre madam Gjertsens hus. Torvgangen går i mellom disse to husene. Husets plassering og adresse i byen: Storgata og Torvgangen eller "Pølsesvingen", i nærheten av Rådhusgata 10 eller "Linnaegården". Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Huset til høyre er fra 1807. Det er et typisk hus fra første halvdel av 1800-tallet og har en stil som vi kaller empirestil. Ordet empire er fransk og betyr keiserdømme. Den romerske keiserstil var idealet. Stilen oppsto under keiser Napoleon den første. Stilen var populær ute på kontinentet rundt 1800-1815, her i Norge i årene 1810-1835. Madam Melsom hadde derfor et svært moderne hus, som kan tyde på at moten på kontinentet hadde nådd det lille ladestedet svært tidlig. Det var ikke uvanlig for kystbyene, de hadde stor kontakt med andre land i Europa grunnet skipsfarten. Melsomgården til høyre, lå som ladestedets nordligste eiendom da grensene ble fastlagt i 1833. Grensen gikk ".... langs Melsoms Udhuuse----" for å bruke grensebeskrivelsens ordlyd. Husene til venstre, Thuegården, var opprinnelig én gård. Husenes plassering og adresse i byen: Storgata. Melsomgården nr. 20, ble restaurert i 1995, og fikk navnet "Landstadsenteret for kirke og kultur". Kulturminne våren 1998. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Det store huset ble kalt "nybygget" i 1807. I 1817 hadde det en branntakst på 10 000 spd. Det var det dobbelte av det nest dyreste huset i Sandefjord på den tiden, og 2000 spd. mer enn Sandeherred kirke. I dette hjemmet var det overdådige kjøkken og stuer. Flere gjesteværelser, soveværelser, kontor for samtaler og privatkontor. I tillegg til huset var det andre bygninger som drengstue, vognskjul, fjøs med åtte kuer og stut samt en stall med fem hester. Hvidts tjenestepiker var skånet for tung vannbæring. Huset hadde innlagt vann! Trerør ledet vann fra noen kilder oppunder Preståsen og inn i huset. Derfor kunne Hvidt også anlegge fontene i sin private park. Husets plassering og adresse i byen: Storgata. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

De to gårdene skiller seg fra den mindre trehusbebyggelsen. Det er standsmessige bygårder i to etasjer med høye steile tak. Huset til venstre har vært et enetasjers hus med stue og kammers. Senere ble det ombygd til slik vi ser det på tegningen. Nabohuset ble bygd i to etasjer. Dette huset hadde syv værelser, kjøkken, uthus, stall og vognskjul. I døråpningnen ser vi en mann med pondus som passer til husets størrelse. Husenes har bla. tilhørt Jonas Andersen og hans svigersønn Christen Lorents Sørensen som ga Chr. Hvidts Plass til byen 1. april 1856. Kulturminne våren 1993. Husenes plassering og adresse i byen: Stockfleths gate - Storgata, ved Hvidts Plass. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

På tegningen ser vi at det ryker fra pipene. Det tyder på at det var stor aktivitet innomhus. Vi vet lite om livet i familiene i disse husene. Men vi kan tenke oss store barnefamilier, far som drev håndverk, var kjøpmann eller var til sjøs. Mor hadde ansvar for familiens ve og vel, og hadde nok å henge fingrene i. Var det en bedrestilt familie hadde de ofte råd til å ha hjelp i huset. Alle husene har gått tapt i brann og gaten, den gamle Kirkegaden, er forsvunnet ved regulering. Husenes plassering og adresse i byen: Midt i bakgårdene til kvartalet inntil Jernbanealléen - Kongens gate. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningen viser Christopher Hvidts park med have og uthus. Vi ser hans store hus i bakgrunnen. Plassering i byen: Kongens gate - Storgata Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Vi ser hester og seks karjoler som kjører et brudefølge fra bygden gjennom byens gater. De er på vei til Sandeherred kirke - Sandar kirke og kjører i Kirkegaden. Mest sannsynlig kom brudefølget nedover Dølebakken. Den bakken var anlagt av prost Andreas Schelven for å lette veien til dølene og var bøndenes ferdselsvei fra bygda til byen. Huset til høye var hotell for badegjestene som ble behandlet for sine sykdommer på Kurbadet. Mye tyder på at det var et nybygg fordi det står upanelt. Husets plassering og adresse i byen: Ved hjørnet av Rådhusgata og Jernbanealléen Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Huset til venstre ble bygd av Sandefjords første lærer Mathias Raastad, senere ble dette huset til Brannstasjon. Huset til høyre var i 1767 eid av to gamle damer., Margrethe Maria og Magnolia Ask. De var døtre av klokker Lars Olsen Ask som var en studert mann og gift med selveste prest Rosenbergs datter. Etter de to gamle jomfruene var huset eid av en rekke kvinner og menn. I første halvdel av 1800-tallet ble det annet liv og røre i huset. Da drev Anne Rasmusdatter bevertning der og hit kom mange av bygdens bønder når de var i byen. Bøndene foretrakk visstnok dette stedet fordi bevertningen gikk sømmelig for seg og det var lite fyll. I forgrunnen til høyre ser vi bekken, som kom fra Lunden, hvor konene og pikene pleide å skylle klær. Hustes plassering og adresse i byen: Skolegata - Rådhusgata. Står fortsatt, mot Byskolens gårdsplass. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Huset ble bygd på 1800-tallet. På tegningen ser vi flagg vaiende i vinden. Hva flagger de for? Det er antagelig en tilstelning. Det var i dette huset formannskapet og bystyret holdt sine møter. "Klubben" hadde lokaler her og det var regnet som byens festlokale. Husets adresse i byen: Skolegata 2 Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

I dag er "Hotel Kong Carl" en av Sandefjords eldste bygninger og fra tidlig 1700-tallet. Huset tilhørte først kjøpmann Ole Simensen Calundan, som visstnok hadde bodd her siden 1720. Han var dansk og bror av presten i Sandeherred. Huset har hatt mange eiere. I 1840-årene ble huset solgt til møllermester Joh. Carl Gabrielsen. Han fikk lov til å drive "herberger-forretning" i huset, og siden hans tid har dette vært et sted tilreisende har søkt ly for natten. Husets plassering og adresse i byen: Man kan gjenkjenne bygningen og plankegjerdet som vender på Torggata. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Fra 1956 har dette huset, og en moderne bygning fra 1960-tallet, vært Sjøfartsmuseet i Sandefjord. Da Høst var liten gutt ble huset med gårdsbygningene kalt Christen Christensens gård. Huset ble bygd i 1838. Christen Christensen hadde levd et spennende og dramatisk liv. Han hadde sittet fengslet i engelsk fangeskip under Napoleonskrigen (1807-19814). Christensen klarte seg bra og kom helskinnet tilbake til Sandefjord. Han var en holden mann som hadde skipperborgerskap, borgerbrev som høker, kjøpmann og han drev skipsrederi. Christen Christensen var oldefar til Lars Christensen - mannen som sørget for at Sandefjord fikk Hvalfangstmuseet og Sjøfartsmuseet. Husets adresse i byen: Prinsens gate 18 - står fortsatt Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Huset til venstre er fra tidlig på 1700-tallet og var eid av skipper Anund Jacobsen Kruge. Huset hadde tidligere vært eid av flere menn: en farver, en skipper og en kjøpmann. Huset ble kalt for "Rukla" eller "Ruklehuset", ikke unaturlig da huset lå ved Ruklebekken. I forgrunnen på tegningen ser vi en bro over bekken hvor en voksen og et barn går hånd i hånd. Husets plassering og adresse i byen: Nær rundkjøringen Landstadsgate - Sandefjordsveien, ved den lille parken. Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.

Tegningene er avfotografert fra boka «Konsul Fredrik Høsts tegninger : Sandefjord i 1840-50 årene» som ble publisert i 2007 av Sandefjordmuseene. Forfatter Fredrik Høst og medforfatter Marianne Sørensen. Teksten er hentet fra denne boka.