Foto av 1. klasse på Berger ca. 1983. Inger Margrethe Wøien ble ansatt ved Berger skole i 1976 som lærer, og tok over som rektor etter Leiv Borgen i 1987 og det var hun til skolen ble nedlagt i 2014.

Vi ser her bygningen som Berger bil holder til i dag omtrent midt i bildet. Jensen & Co As bygget og ny fabrikk på tomten til høyre for den lagerbygningen som ble åpnet i 1984. Der produserer fortsatt Jensen Madrasser den dag i dag. I den lille bygningen til høyre for FV 319. lå kiosken til Ellen og Oskar Simensen. Det har begynt å bli tett mellom hyttene i Kroksåsen.

Vi ser Eikerstua, dette var et feriehjem for arbeidere ved Eiker papirfabrikk oppe i Seteråsen. Bak Eikerstua ser vi skytebanen til Svelvik og Strømm skytterlag, den ble anlagt i 1895. Avstander å skyte på var, 100m- 200m- 300m og 600 m. I 1950 ble det og opprettet ett eget brevhus på Sand. Det ble hetende Sandbu og hadde kronhornet posthorn i stempelet. Helt nederst i høyre hjørne på bildet ligger i dag fabrikklokalene til Jensen & Co AS i dag kjent for sine madrasser. Den ble åpnet i 1984.

Vi ser Fossekleiva fabrikk på Berger, med en av flere dammer som ble anlagt for å skaffe kraft til tekstilproduksjonen. Arbeiderboliger ble og bygget av familien Jebsen som startet opp fabrikkene. Den vi ser like ved fabrikkpipa, er det Berger museum som disponerer og den har inventaret til West Bullen som var ansatt på fabrikken til Jebsen i 1880 årene. Det ble på den tiden hentet inn mye kompetanse fra England og Tyskland for å få i gang tekstilproduksjonen. Fotoet er tatt før 1919 da det står Berger i Jarlsberg. Jarlsberg og Larviks amt, var et amt i Norge 1821-1918. Ved overgangen til fylker som administrative enheter, fikk amtet navnet Vestfold fylke fra 1. januar 1919. Amt var et embete eller embetsdistrikt som ble tatt i bruk i Danmark-Norge etter innføringen av eneveldet i 1660.

Fotografen har her stått på Bryggeveien på Berger og satt linsa mot Bergerbukta. Her ser vi huset som var Parken Hotel til høyre i bildet. Det var smed på Berger Fabrik, Kristian Andresen som bygde og drev Parken Hotel fra 1910. I april 1934 overtok (Ernest) Oscar Eastwood huset og drev det delvis som hotell fram til tidlig på 50-tallet. I en periode var dette et av to hoteller på Berger. Det er fortsatt familien Eastwood, som eier bygget som i dag er renovert. Vi ser industrisamfunnet på Berger med arbeiderboliger i Øvre- og Nedregate, med den gamle skolen, Fjellsbyen og handelsforeningens bygg.

Fotografen har her stått oppe på Kastet og fotografert ned mot Bergerbukta. Byggmester Harald Franck sitt hus er her satt opp. Han kom visstnok fra Dramstadbukta og slo seg ned på Berger. Vedkommende som har skrevet kortet har feriert på Parken Hotel, men han kaller stedet "Frids pangsjonat". Smed på Berger Fabrik, Kristian Andresen, bygde og drev Parken Hotel fra 1910. I april 1934 overtok (Ernest) Oscar Eastwood huset og drev det delvis som hotell fram til tidlig på 50-tallet. I en periode var dette et av to hoteller på Berger. Det er fortsatt i familien Eastwoods sitt eie og er i dag renovert. Huset i bakgrunnen til venstre for kirken var i sin tid bebodd av Hans Godt som var gårdsbestyrer på Berger gård. Det lille huset midt på jordet i forkant tilhørte en Josef Larsen. Det området ble kalt for Rødlandsløkka. Her ble det stort sett dyrket poteter, men under den 2. verdenskrig ble det også dyrket tobakk her. Postkortet ble sendt i juni i 1932.

Vi ser her at Fossekleiva fabrikk (Fossekleven fabrik) er nesten ny, og arbeiderboliger som er bygget i området rundt. Familien Jebsen ankom Berger i 1879 og startet opp tekstilindustri. Det store huset bak Berger gård, er Fossekleivagården, hvor eieren av Fossekleven fabrik, Jørg Jebsen, bodde før han flyttet til Partille. Midt på bildet kan man skimte den eneste arbeiderboligen som er revet. Den ble revet i forbindelse med utvidelsen av Fv. 319. Dette postkortet ble sendt som en jule- og nyttårshilsen, lille julaften i 1903. Fra M. Bye til skreddermester C. Lund i Drammen. Berger Gård er nok blant de eldste gårdene i bygda. En beltekrok i bronse som ble funnet på Berger daterer seg fra 1300-1000 f. Kr.

Flyfoto av Bergeråsen og Drammensfjorden. Man ser og Kroksåsen så vidt i bakgrunnen. Det er Moelven Brug som bygget boligfeltene på Berger som hadde bestilt fotoet. Det var planlagt to felt på til sammen 289 boliger. Vi ser og Berger skole nede ved FV 319.

Her har Widerøe`s fotograf flydd over Svelvik og tatt bilde av Kroksåsen og fått med ett glimt av Drammensfjorden Vi ser og sandtaket på Verket og Hurum i bakgrunnen.

Vi ser Krok brygge helt til høyre. Her var det i gamle dager en liten bu og ei kran til å heise i land og om bord større kolli til Juno. Det lille huset nærmest brygga skal ha tilhørt Hans Olsen. Det store huset midt i bildet tilhørte Karl Pettersen. Ferjemannen som fraktet folk og pargas over til Hurumlandet. Han hadde to store treprammer med Volvo Penta påhengsmotorer til hjelp. Han fraktet også materialer og utstyr for hyttebyggere i Kroksåsen. Dessuten var han eier og skipper på en liten fraktebåt med navn Viken. Det var vel i hans ungdom. Det lille hvite huset på denne siden av veien var i sin tid et lite verksted, hvor det ble produsert kjelker-sparkstøttinger +diverse annet av metall. Innehaver var Kjell Brekke. Under 2. verdenskrig ble det sluppet miner i Drammensfjorden, og de traff ikke alltid der de skulle, noen landet blant annet på på Kroksfjellet. Det lå også minesveipere til kai ved Kroksbrygga.

Masse folk i finstasen står på Berger brygge, kanskje de skal ut på tur til Drammen. Vi ser også lastekrana som stod på Berger brygge på venstre side.

Fotografen har stått på Blindsand og tatt bilde inn mot bukta. En mann som het Oddvar har vært ute å padlet, og har tatt seg en pause i Bergerbukta og skriver postkort. "Kortet er stemplet i Drammen den 10. juli, 1940. Mottaker er Stm. O. Moen, Saggrenda. "Kjære dere! Berger 15/7. Kom hit ved 17 tiden i efta. Skal padle videre i kveld når vinden løyer av. Det er pent her i Berger. Mer siden. Ha det bra hilsen Oddvar."

Foto av nedre Berger sett fra kirken. Vi ser Øvregate og Nedregate med arbeiderboliger. Man ser Ødegården, tidligere gården Jernbu, der Hartvig Meyer Hansen bygde i 1931.Dette er vel et eldre hus enn hans. Fjellet Borjern (Borgaren, eller Borgen iflg kart fa 1902) ruver i bakgrunnen og skjermer nedre Berger for vær og vind. Martin Bøhn bodde i det hvite huset mellom Øvre og Nedre gate før Rolf Mjelde og familien bodde der. I huset nærmest til venstre bodde veverimester på tekstilfabrikken til Jebsen, Max Harders, Han far Hinrich Harder f. 1866 i Holstein, Tyskland, var fabrikkens første veverimester. Familien bodde i det siste huset i Nedregate før Hovsveien, derav navnet Harderbakken på den lille bakken ned i Hovsveien. I huset til høyre bodde Bernt Iversen (Rolland) med familie. Postkortet er stemplet i Holmestrand den 25. juni, 1911. Mottaker er frk Johanne Laumb, Prinsens gate 13, Kristiania. "Kjære Johanne. Du kan tro vi har det deiligt, "jeg spiser (bær) saa den kommer igjen". Vi reiste til Kongsberg lørdag og kom igjen søndag. Ole blev igjen, og vi havde med oss 3 barn derfra. Den ene skal være med mig. Vi kommer til byen ved 10 tiden med Svelvik. Tror du Gustav kunde möte mig paa flytebryggen nu torsdags formiddag. Hils alle, hilsen din Karen. PS Dette er veien til bryggen. x det er her vi bor. Skal hilse fra Kristoffer Hansen."

Et gammelt motiv tatt fra Bårjærn (Borgaren) mot Øvregate og Nedregate. Vi ser Berger fabrikk inne blant skogen bak. Ertland er ikke reist enda, men vi ser bestyrer Hans Godts gård, også kalt Trinten, mot Bergeråsen. Huset som vi ser til venstre for Berger Handelsforening sin kolonial og bakeri hvor Alf Solberg var den siste bestyreren i enden av Nedregate, var lager for butikken til Solberg. Her hadde også noen karer rigget til en boksering, hvor de trente sier historien. Det ble revet i forbindelse med bygging av ny vei. Ingen hus på stranda enda bortsett fra Parken Hotel som vi kan skimte bak trærne. Så ser vi Berger gård øverst til venstre i bildet. Huset midt på bildet var bolig for folk som hadde høyere stilling på Berger fabrikker. Her bodde i sin tid blant annet tyskeren og veverimester Max Harder. Max Harders far, Hinrich Harder f. 1866 i Holstein, Tyskland, var også veverimester. Familien bodde i det siste huset i Nedregate før Hovsveien, derav navnet Harderbakken på den lille bakken ned i Hovsveien.

I Fossekleiva og på Berger var det tekstilindustri i over 122 år. Dette motivet er tatt i 1949. Bildet er av Berger fabrikker, og mannen vi ser på bildet i front het Tryggve Bullen.

I Fossekleiva og på Berger var det tekstilindustri i over 122 år. Dette motivet er tatt i 1949. Damen med ryggen til heter Ragnhild Lie som her står ved Jaquardveven. På Berger Museum har de i dag restaurert en av de gamle Jaquardvever. Berger har i dag ett av Norges best bevarte industrisamfunn med fabrikker, arbeiderboliger, kirke som ser ut som da de ble bygget på slutten av 1800-tallet.

Her ser vi arbeiderboliger og den ene av to fabrikker på Berger. Etter at familien Jebsen ankom Berger i 1879, tok det ikke lang tid før det var bygget opp en tekstilindustri med tilhørende arbeiderboliger, fabrikker og kirke. Dette fotografiet er nok ikke tatt lenge etter at boligene stod klare for innflytting av arbeidere. Der ble det særlig hentet fagekspertise fra England. Postkortet er sendt av Martin Andreas Bøhn f. på Modum i 1879. Han var handelsbetjent i Berger Handelsforening og ble senere kontorist på fabrikken. Han ble gift med Konstanse Nilsen, datter av Nikolai og Hildur Nilsen som bygget huset i Hovsveien 8.

Her ser vi arbeiderboliger på Berger. Etter at familien Jebsen ankom Berger i 1879, tok det ikke lang tid før det var bygget opp en tekstilindustri med tilhørende arbeiderboliger, fabrikker og kirke. Dette fotografiet er nok ikke tatt lenge etter at boligene stod klare for innflytting av arbeidere. Der ble det særlig hentet fagekspertise fra England. Disse arbeiderboligene vi ser her på bildet fra Øvregate og Nedregate står fortsatt slik den dag i dag.

Det står Berger i Jarlsberg (I 1919 fikk Larvik og Jarlsberg amt navnet Vestfold). Huset til venstre skal ha blitt bygd i 1893, og ble drevet som kafé. Det har også vært kiosk-bakeri-drosje og transportforretning-bensinutsalg og manufakturforretning. Det har vært mange innehavere bl.a. Strøm- Befring-Bendik Trandum og Helge Jognerúd. Første hus i Larsenbakken (Heter i dag Fossekleiva) tilhørte en som het Kolstad. Han drev skomakerverksted og poståpneri. Margit F. Tjøme (gift med Sigurd Simensen) jobbet her som ung pike. Senere passet Gunvor Graff postkontoret. Huset på toppen av Larsenbakken tilhørte Ludvig Larsen og han drev landhandleri. Veien går videre inn til Dyrdahl gård. Det prektige store huset midt i bildet tilhørte Jørgen og Anne Røed. Jørgen Røed drev med manufaktur i mange år. Røed åpnet også hotelldrift (kanskje i 1928?), dette fikk navnet Røedstad hotell. Det var en gang en bensinpumpe rett bak flaggstangen på bildet. Bussen fra Drammen korresponderte her på Berger, og senere bygde Hellings busselskap stor garasje her. Dammen vi ser på bildet ble kalt Kafédammen (Solbergdammen). Legg merke til at det står en gammel bil bak hesten og to barn er og med på fotografiet. Bak Røeds gård ser vi et småbruk. Dette var eid av brødrene Hjalmar og Håkon Dyrdahl. De hadde en søster Ågot som ble gift med Tor Transeth (Tor på gården). Han jobbet på Berger gård i en årrekke, og han var godt likt og alle på Berger kjente han.

Familien Jebsen ankom Berger i 1879, og det ble starten på ett arbeidersamfunn basert rundt tekstilindustri. Her ser vi ett håndkolorert postkort med motiv av Kafedammen(Solbergdammen) og arbeiderboliger som har blitt bygget på Torbjørnshaugen. Arbeiderboligene vi ser her er i dag revet, og det er rekkehus der i dag. Berger museum har en utstilling i første etasje i en av Fossekleven fabrikks arbeiderboliger. Arbeiderboligen er den første du kommer til om du går opp veien fra dammen ved fabrikken. Boligen ble bygget ca. 1890 og huset familier som arbeidet ved fabrikken.

Ett postkort med håndkolorert motiv av Fossekleiva fabrikk. Bygningen som ligger ute i dammen er for lengst revet og likedan pipa til høyre. Ellers er bygningene i dag intakte. Familien Jebsen ankom Berger i 1879 og bygget et lite arbeidersamfunn rundt tekstilindustrien som disse bygningene huset. Kortet er stemplet den 10. august 1910, i Holmestrand og mottakeren bodde i Danmark.

Et gammelt postkort med motiv fra Berger. Vi ser Torbjørnshaugen, Kafedammen og husene i Larsenbakken. Huset nærmest vannet ble bygget i 1893, og ble drevet som en kafé. Det har og vært kiosk- bakeri, drosje og transportforretning, bensinutsalg og manufakturforretning. Med mange innehavere, Strøm, Befring, Bendik Tranum, og Helge Jognerud. I det første huset på Torbjørnshaugen bodde familien Bullen før 1900. Einar og Jenny Bullen bodde her før de bygde og flyttet til Sand. Familien Jebsen ankom Berger i 1879, det ble starten på tekstilindustrien der, og arbeidersamfunnet som da vokste fram. Det ble og hentet kompetanse fra utlandet, hvor mange nye familier ankom fra England som familien Bullen.

Vi ser Torbjørnshaugen med Kafedammen i forgrunnen. Familien Jebsen ankom Berger i 1879, og det var starten på tekstilindustrien på Berger. Her ser vi arbeiderboliger som ble bygget flere steder på Berger.

Arbeidersamfunnet på Berger vokste fram på Berger etter at familien Jebsen ankom i 1879. De etablerte tekstilindustri der, og bygget fabrikker, kirke og arbeiderboliger. Her er en tolkning av skriften på kortet: Jeg sender herigjennom en liden hilsen til dig. Skúlde skrevet brev, men det bliver aldrig noget af. Jeg var i Holmsbo igaar. Jeg hørte dú skúlde komme hjem om 14 dage. Haaber jeg faar se deg. Jeg snaket med Inga på Birkøen. Der ved dú det var júbel for den som kúnde være med på det. Jeg har det foresten godt. Er for det meste hjemme for paa Berger er det ikke det grann hyggelig. Hils Herta saa meget fra mig. Saa er dú hjertelig hilset fra Betty. Kortet er datert 25.07.1905 og mottaker er frk. Agnes Larsen i Kristiania.

Fotografen har stått på det som kalles Kastet, å tatt bilde utover Bergerbukta og mot Rødtangen. Vi ser arbeiderboligene i Øvregate og Nedregate. Det har ikke kommet mange boliger langs med vannet i Bergerbukta. Ut til høyre på bildet ser du Soot-gården og utenfor denne «Sommerfryd» som ble bygget av baker Kristiansen i 1911. Han var baker i bakeriet som lå i underetasjen på Handelsforeningen på Torvet. Huset ble i 1915 solgt til Arnt Edvardsen. Huset er nå revet, og det ligger to mindre eneboliger her nå. Husene i Bergerbukta fra fotballbanen til Bergerveien, ble bygget fra slutten av 1940-tallet til utpå 1950-tallet. Det første huset som lå nærmest fotballbanen, ble bygget av Magnus Nilsen jr. Alle kjellerne ble gravet ut for hånd på dugnad.