Vi ser Fossekleiva fabrikk på Berger, med en av flere dammer som ble anlagt for å skaffe kraft til tekstilproduksjonen. Arbeiderboliger ble og bygget av familien Jebsen som startet opp fabrikkene. Den vi ser like ved fabrikkpipa, er det Berger museum som disponerer og den har inventaret til West Bullen som var ansatt på fabrikken til Jebsen i 1880 årene. Det ble på den tiden hentet inn mye kompetanse fra England og Tyskland for å få i gang tekstilproduksjonen.
Fotoet er tatt før 1919 da det står Berger i Jarlsberg. Jarlsberg og Larviks amt, var et amt i Norge 1821-1918. Ved overgangen til fylker som administrative enheter, fikk amtet navnet Vestfold fylke fra 1. januar 1919.
Amt var et embete eller embetsdistrikt som ble tatt i bruk i Danmark-Norge etter innføringen av eneveldet i 1660.
Fotografen har her stått på Bryggeveien på Berger og satt linsa mot Bergerbukta. Her ser vi huset som var Parken Hotel til høyre i bildet. Det var smed på Berger Fabrik, Kristian Andresen som bygde og drev Parken Hotel fra 1910. I april 1934 overtok (Ernest) Oscar Eastwood huset og drev det delvis som hotell fram til tidlig på 50-tallet. I en periode var dette et av to hoteller på Berger. Det er fortsatt familien Eastwood, som eier bygget som i dag er renovert. Vi ser industrisamfunnet på Berger med arbeiderboliger i Øvre- og Nedregate, med den gamle skolen, Fjellsbyen og handelsforeningens bygg.
Fotografen har her stått oppe på Kastet og fotografert ned mot Bergerbukta.
Byggmester Harald Franck sitt hus er her satt opp. Han kom visstnok fra Dramstadbukta og slo seg ned på Berger. Vedkommende som har skrevet kortet har feriert på Parken Hotel, men han kaller stedet "Frids pangsjonat". Smed på Berger Fabrik, Kristian Andresen, bygde og drev Parken Hotel fra 1910. I april 1934 overtok (Ernest) Oscar Eastwood huset og drev det delvis som hotell fram til tidlig på 50-tallet. I en periode var dette et av to hoteller på Berger. Det er fortsatt i familien Eastwoods sitt eie og er i dag renovert.
Huset i bakgrunnen til venstre for kirken var i sin tid bebodd av Hans Godt som var gårdsbestyrer på Berger gård. Det lille huset midt på jordet i forkant tilhørte en Josef Larsen. Det området ble kalt for Rødlandsløkka. Her ble det stort sett dyrket poteter, men under den 2. verdenskrig ble det også dyrket tobakk her. Postkortet ble sendt i juni i 1932.
Foto av nedre Berger sett fra kirken. Vi ser Øvregate og Nedregate med arbeiderboliger. Man ser Ødegården, tidligere gården Jernbu, der Hartvig Meyer Hansen bygde i 1931.Dette er vel et eldre hus enn hans.
Fjellet Borjern (Borgaren, eller Borgen iflg kart fa 1902) ruver i bakgrunnen og skjermer nedre Berger for vær og vind.
Martin Bøhn bodde i det hvite huset mellom Øvre og Nedre gate før Rolf Mjelde og familien bodde der.
I huset nærmest til venstre bodde veverimester på tekstilfabrikken til Jebsen, Max Harders, Han far Hinrich Harder f. 1866 i Holstein, Tyskland, var fabrikkens første veverimester. Familien bodde i det siste huset i Nedregate før Hovsveien, derav navnet Harderbakken på den lille bakken ned i Hovsveien.
I huset til høyre bodde Bernt Iversen (Rolland) med familie.
Postkortet er stemplet i Holmestrand den 25. juni, 1911. Mottaker er frk Johanne Laumb, Prinsens gate 13, Kristiania. "Kjære Johanne. Du kan tro vi har det deiligt, "jeg spiser (bær) saa den kommer igjen". Vi reiste til Kongsberg lørdag og kom igjen søndag. Ole blev igjen, og vi havde med oss 3 barn derfra. Den ene skal være med mig. Vi kommer til byen ved 10 tiden med Svelvik. Tror du Gustav kunde möte mig paa flytebryggen nu torsdags formiddag. Hils alle, hilsen din Karen. PS Dette er veien til bryggen. x det er her vi bor. Skal hilse fra Kristoffer Hansen."
Et gammelt motiv tatt fra Bårjærn (Borgaren) mot Øvregate og Nedregate. Vi ser Berger fabrikk inne blant skogen bak. Ertland er ikke reist enda, men vi ser bestyrer Hans Godts gård, også kalt Trinten, mot Bergeråsen.
Huset som vi ser til venstre for Berger Handelsforening sin kolonial og bakeri hvor Alf Solberg var den siste bestyreren i enden av Nedregate, var lager for butikken til Solberg. Her hadde også noen karer rigget til en boksering, hvor de trente sier historien. Det ble revet i forbindelse med bygging av ny vei. Ingen hus på stranda enda bortsett fra Parken Hotel som vi kan skimte bak trærne. Så ser vi Berger gård øverst til venstre i bildet. Huset midt på bildet var bolig for folk som hadde høyere stilling på Berger fabrikker. Her bodde i sin tid blant annet tyskeren og veverimester Max Harder. Max Harders far, Hinrich Harder f. 1866 i Holstein, Tyskland, var også veverimester. Familien bodde i det siste huset i Nedregate før Hovsveien, derav navnet Harderbakken på den lille bakken ned i Hovsveien.
Her ser vi arbeiderboliger og den ene av to fabrikker på Berger. Etter at familien Jebsen ankom Berger i 1879, tok det ikke lang tid før det var bygget opp en tekstilindustri med tilhørende arbeiderboliger, fabrikker og kirke. Dette fotografiet er nok ikke tatt lenge etter at boligene stod klare for innflytting av arbeidere. Der ble det særlig hentet fagekspertise fra England.
Postkortet er sendt av Martin Andreas Bøhn f. på Modum i 1879. Han var handelsbetjent i Berger Handelsforening og ble senere kontorist på fabrikken. Han ble gift med Konstanse Nilsen, datter av Nikolai og Hildur Nilsen som bygget huset i Hovsveien 8.
Her ser vi arbeiderboliger på Berger. Etter at familien Jebsen ankom Berger i 1879, tok det ikke lang tid før det var bygget opp en tekstilindustri med tilhørende arbeiderboliger, fabrikker og kirke. Dette fotografiet er nok ikke tatt lenge etter at boligene stod klare for innflytting av arbeidere. Der ble det særlig hentet fagekspertise fra England. Disse arbeiderboligene vi ser her på bildet fra Øvregate og Nedregate står fortsatt slik den dag i dag.
Postkort med motiv sett fra Bryggeveien på Berger. Her ser vi skolen oppunder Kastet, Bedehuset/barnekontrollen på stranda. Jacob Holtungs hus til venstre for gatehusene, eller så er det forretningen til Sigvart Haugland, og noen få hus til på veien til Hovet.
Kortet er stemplet, Berger i Jarlsberg den 7. desember 1915. Mottaker er Frk. Annie Jensen. C/o Mr Fredrik Johnsen 37 Walnut Park, Roxbury Boston USA. "Kjære Annie. En rigtig god og morsom jul og et godt nytaar ønskes deg. Hjertelig tak for brevene, jeg skal snart skrive. Jeg sender samtidig en pakke med julehefter som jeg haaper de mottar i god behold. 1000 hilsner til Dagmar. Hilsen fra Rada. Skal hilse paa det hjerteligste fra hele familien."
Dette er nok sendt fra Rada Larsen, datter av Josef og Nilie Larsen. De bodde i det huset som det er satt et kryss ved. De hadde nok familie eller venner, som de hadde blitt skilt fra av den store dammen etter utvandringen til USA.
Familien Jebsen ankom Berger i 1879, og det ble starten på ett arbeidersamfunn basert rundt tekstilindustri. Her ser vi ett håndkolorert postkort med motiv av Kafedammen(Solbergdammen) og arbeiderboliger som har blitt bygget på Torbjørnshaugen. Arbeiderboligene vi ser her er i dag revet, og det er rekkehus der i dag.
Berger museum har en utstilling i første etasje i en av Fossekleven fabrikks arbeiderboliger. Arbeiderboligen er den første du kommer til om du går opp veien fra dammen ved fabrikken. Boligen ble bygget ca. 1890 og huset familier som arbeidet ved fabrikken.
Et gammelt postkort med motiv fra Berger. Vi ser Torbjørnshaugen, Kafedammen og husene i Larsenbakken.
Huset nærmest vannet ble bygget i 1893, og ble drevet som en kafé. Det har og vært kiosk- bakeri, drosje og transportforretning, bensinutsalg og manufakturforretning. Med mange innehavere, Strøm, Befring, Bendik Tranum, og Helge Jognerud. I det første huset på Torbjørnshaugen bodde familien Bullen før 1900. Einar og Jenny Bullen bodde her før de bygde og flyttet til Sand. Familien Jebsen ankom Berger i 1879, det ble starten på tekstilindustrien der, og arbeidersamfunnet som da vokste fram. Det ble og hentet kompetanse fra utlandet, hvor mange nye familier ankom fra England som familien Bullen.
Vi ser Torbjørnshaugen med Kafedammen i forgrunnen. Familien Jebsen ankom Berger i 1879, og det var starten på tekstilindustrien på Berger. Her ser vi arbeiderboliger som ble bygget flere steder på Berger.
Berger Fabriks Arbeiderboliger.
I forgrunnen til høyre; Bestyrerbolig. Her bodde Fabrikbestyrer Chr. Torbjørnsen og Stampemester William Eastwood m/familie.
Til venstre; Bokholderbolig. Her bodde bokholder Christen Terjesen som også var kasserer ved Berger Sparebank og Expeditør Sander Solberg med familier.
Midt på bildet; Handelsforeningen. Helt bak Berger skole.
Bare ett hus i Fjellsbyen, så bildet er tatt før 1910
Her står vi på østsiden av Hammerdalen og ser over mot den bratte, treløse skrenten opp mot øvre del av Eidgata på Langestrand. Det var et populært sted for oppsending av drager, forteller gamle "sotingær". Johan Normans kjempedrage laget av avispapir var visstnok et syn, når den steg over dalen helt over til Trudvang. Stien til venstre fører opp til Eidgata 12, oppført av Fritzøe verk som arbeiderbolig i 1856. Nede til høyre ses litt av Mellomdammen og tømmerrenna fra Farrisdammen. Bildet er tatt i 1882 eller 1883 rett etter at jernbaneanlegget var ferdig.
Foto lånt av: Fritzøe Museum
Kilde: Nyhus, Per "Larvik før og nå 2", s. 143.
Fjellsbyen, Berger. Det første huset bygget før 1900.
Kvinnen til venstre er Ragna Ovidia Høien, gift med Anders Høien fra 1. oktober 1913 til Anders Høiens død i 1926. Anders Høiens første hustru, Gunhild, døde i 1912.
Ragna Ovidia Høien var født Jakobsen, født i 1873 i Drammen, død i 1960 i Svelvik.
Kilde: Jan Ivar Jåberg, Ragna var en søster av Jåbergs tippoldemor.
De to husene øverst ble kalt Fjellsbyen, Lengst til h. bodde fam. Røkaas i 2. etg. Petter Moen og fam i 1. etg. I huset til v. bodde Ludvig Th. Berger og dattera i 2. etg. Marinius Moen og fam i 1.etg. Ludvig var kjent for å være levende med på Berger Ils hjemmekamper, og han vandret att og fram på tribunen som en tiger i bur, og spyttet snus i øst og vest, og hadde stadige kommentarer i Svelviksposten. Motivet fra Hovet mot øvre og nedre gata, Vi ser Fru Henricks forretning midt i bildet, som ble tatt over av fru Røkaas. Den store hvite gården ble kalt Thinngården, her skal Dyrdahl ettersigende ha startet sin brusproduksjon i kjelleren. Midt i bildet over fru Henricks gård ser vi Nikkehjemmet, hvor kom det navnet fra? er informasjonen Tore Nerdrum har gravd fram.
Vi begynner fra venstre i øvre gate, beboere ca 1950. 1 Arnold og Helene Berger (oppe), Kristian og Augusta Moen (nede), 2. Kristian og Hjørdis Kalsaas (oppe), Arne og Åse Johnsen (nede), 3. Nils og Magda Kjeseth (oppe), Einar og Astrid Finsand (nede), 4. Bernt og Ragna Bullen (oppe), Finn og Anna Prøys (nede), 5. Trygve og Hanna Haugland (oppe), Ingvald og Hilma Bingen (nede), 6. Bent og Esther Pettersen (oppe), Knut og Synnøve Finsand (nede), 7. Jørg og Bertha Mjelde (oppe), Rolf og Ingrid Mjelde (nede), (. Dagny Pettersen (oppe), Solveig Iversen(nede). Fjellsbyen fra venstre: 1. Ludvig og Jenny Berger (oppe), Hilmar og Ellen Edvardsen (nede). 2. Ragnhild Røkaas (oppe), Petter og Lilly Moen (nede). Ifølge Tore Nerdrum
.tif.pSeQycDiMZADAA.nW0hdedaaC.jpg)
