Hustak i Larvik sentrum
Den store bygningen øverst til venstre er Jegersborg skole. Bygget som settes opp i bakgrunnen er Larvik Automobilsentral som lå i Olavs gate 12, for mange kjent som "Forden". Bygningen som vi ser taket på øverst til høyre er Rogstadgården, her var det kolonialforretning. Foran denne ligger det som i dag er Jegersborg barnehage.
Bildet er tatt fra annen etasje i Prinsegata 4
Foto lånt av: Liv Horn
Kilde: Liv Horn og
Nyhus, Per (2009): Larvik før og nå 2, s. 34
Sentrumsbilde tatt fra annen etasje i Prinsegata 4.
Den store murbygningen til venstre i bildet er Larvik bryggeri. Gata nedenfor er Haralds gate, for mange kjent som "Domusbakken". Øverst til høyre i bildet synes det som var Jegersborg skole.
Foto lånt av: Liv Horn
Kilde: Liv Horn og
Nyhus, Per (2009): Larvik før og nå 2, s. 43.
Sentrumsbilde tatt fra annen etasje i Prinsegata 4.
Til venstre i bildet ser vi den store bryggeribygningen i mur som lå i Haralds gate. Den store toetasjesbygningen i bakgrunnen til høyre var Jegersborg skole. I forgrunnen av bildet kan vi se en elektronikkforretning og Larvik Pels.
Foto lånt av: Liv Horn
Kilde: Liv Horn og
Nyhus, Per (2009): Larvik før og nå 2, s. 42-43.
Julebelysning hos forretninger i Larvik sentrum. Til venstre Albert Bøe, til høyre Felumbgården med restaurant Otto i annen etasje og reklame for Tiedemanns tobakk på taket.
Foto lånt av: Liv Horn
Kilde: Nyhus, Per (2008): Larvik før og nå, s. 134-135.
Forretninger i Prinsegata ved Torget i Larvik. Nederst til venstre synes fotograf Ludwigsens fotostudio i Prinsegata 8. I midten av bildet er J.Novotnys pelsvarer med adresse Prinsegata 6, og bygningen til høyre er lokalene til Tjølling Sparebank i Prinsegata 4.
Foto lånt av: Liv Horn
Kilde: Nyhus, Per (2009): "Larvik før og nå 2" s. 9.
For innflyttere og yngre generasjoner ville det vært vanskelig å orientere seg på det gamle bildet, om man ikke hadde hatt det nye til hjelp. Samtlige bygninger er fjernet siden bildet ble tatt i 1913. Bildet er altså tatt i Kirkestrædet. Huset lengst til høyre er Smithegården som ble revet i 1930-åra i forbindelse med omleggingen av Vestfoldbanen til bredt spor. Det øvrige komplekset hørte til J.W. Falchs Tobakksfabrikk, tidligere J.C. Bruuns Tobakksspinneri. En senere generasjon Falch drev vaskeri her i åra etter krigen, inntil en brann la de siste bygningene i aske i begynnelsen av 1960-åra.
Bildet er lånt av Solberg foto 1.
Den legendariske «Smithegården» hørte til den delen av den gamle Storgata, som unnslapp den
store brannen i 1792. Det store og larvikstypiske bygningskomplekset antas å være bygd i midten
av 1700-årene, men ble senere ombygd og utstyrt med bl.a. «mavebelte».
Gårdens stil og proposjoner minner om mange av de gamle patriciergårdene, som vi kjenner fra riktig gamle bilder fra Storgata – før jernbanen ble anlagt. Den enkle, sluttede formen, det høye valmtaket med en pipe på hvert «hjørne», var typisk for dette strøket. Det var også selve ordningen av bygningskomplekset: hovedhuset med alle stuevinduene ut mot gata og strandtomta på den andre siden, uthusbygningene, som dannet et lukket gårdsrom og hegnet omhyggelig om privatlivets fred bakenfor.
Her ser vi « Smithegården» fra to kanter.
Den legendariske «Smithegården» hørte til den delen av den gamle Storgata, som unnslapp den
store brannen i 1792. Det store og larvikstypiske bygningskomplekset antas å være bygd i midten
av 1700-årene, men ble senere ombygd og utstyrt med bl.a. «mavebelte».
Gårdens stil og proposjoner minner om mange av de gamle patriciergårdene, som vi kjenner fra riktig gamle bilder fra Storgata – før jernbanen ble anlagt. Den enkle, sluttede formen, det høye valmtaket med en pipe på hvert «hjørne», var typisk for dette strøket. Det var også selve ordningen av bygningskomplekset: hovedhuset med alle stuevinduene ut mot gata og strandtomta på den andre siden, uthusbygningene, som dannet et lukket gårdsrom og hegnet omhyggelig om privatlivets fred bakenfor.
Her ser vi « Smithegården» fra to kanter.
Bildet er lånt av Solberg foto 1.
I østre del av den gamle «Storgaden» - nå Kirkestredet - lå blant annet J. W. Falchs Tobaksfabrik med sin ruvende hovedbygning og vidløftige uthuskompleks ned mot Skottebrygga. Her hadde det vært drevet tobakksfabrikasjon helt siden 1816, da J.C. Bruun kjøpte eiendommen. I en skildring fra 1840-årene heter det blant annet: «I husets ene hjørne var innkjørselsport til gårdsrommet og tobakksfabrikken, samt en liten have. Tobakksfabrikken var en lang toetasjers bygning, hvor det var syv arbeidsværelser. I seks av dem ble det laget skråtobakk, i det syvende røketobakk, sigarer og snus. Midt i gårdsrommet ved havegjerdet var det en lukket brønn med pumpe. I gårdsrommets ytterkant ned mot sjøen lå pakkboder og andre uthus».
Bildet er lånt av Sigurd Falch.
Utsnitt av Larvik by med blant annet Skottebrygga og Larvik kirke
Ukjent
Brygge
Bygning
Bymiljø
Gate
Kirke
William Archers butikk til venstre - begynnelsen til Peder Farmen (ansatt hos Archers) som deretter flyttet alt til seg.
Helt bakerst på bildet kan man skimte Larvik kirke.
Bildet er lånt av Sørhus, Helge Rollefsen og Th. Linds Boghandel.
Bildet er tatt fra Storgaten (nå Kirkestredet) omkring 1920, og en kan se litt av den gamle
«Smithegården» til venstre. På veggen en av brannvesenets signalapparater fra den tiden.
Dronningensgate 1, som nå trues av sanering, hører til byens ærverdigste og bevarte gamle tregårder, selv om den nå ser noe forsømt ut. På 1700-tallet var det postmester Severin Pind som eide og bebodde gården, hvor han også hadde sitt postkontor. Ved hans død i 1816 overtok svigersønnen eiendommen, Joachim Fredrik Stabell, som var forvalter ved grevskapets magasin.
Senere eiere på 1800-tallet var kjøpmann Henning Martin Astrup, som blant annet drev en brennevinshandel her, megler W. Gaarder, skipsfører Hans Schlytter Nielsen og dennes sønn, Michael Nielsen. Det var sistnevnte som oppførte bakgårdene - til tobakksfabrikk og kontorer. Michael hadde i mange år vært nestsjef ved T. M. Nielsens Tobaksfabrik, som holdt til rett over gata. Like i nærheten lå også Falchs Tobaksfabrik, så her var det riktig et tobakksmiljø i tiårene før og etter hundreårsskiftet.
En praktfull gammel entredør, som nå oppbevares i Herregården, stammer fra Dronningensgate 1 og dens velmaktsdager. Ennå i 1930 var det travel forretningsvirksomhet i Dronningensgate 1, da Fred Olafsen hadde agentur og kommisjonsforretningen i bakbygningen.
Bildet er lånt av Solberg foto.
Storgata med blant annet J. W. Falchs Tobaksfabrik og Smithegården.
Solberg foto
Bygning
Bymiljø
Fabrikk
Gate
Gjerde
I østre del av den gamle «Storgaden» - nå Kirkestredet - lå blant annet J. W. Falchs Tobaksfabrik med sin ruvende hovedbygning og vidløftige uthuskompleks ned mot Skottebrygga. Her hadde det vært drevet tobakksfabrikasjon helt siden 1816, da J.C. Brùùn kjøpte eiendommen. I en skildring fra 1840-årene heter det blant annet: «I husets ene hjørne var innkjørselsport til gårdsrommet og tobakksfabrikken, samt en liten have. Tobakksfabrikken var en lang toetasjers bygning, hvor det var syv arbeidsværelser. I seks av dem ble det laget skråtobakk, i det syvende røketobakk, sigarer og snus. Midt i gårdsrommet ved havegjerdet var det en lukket brønn med pumpe. I gårdsrommets ytterkant ned mot sjøen lå pakkboder og andre uthus».
Situasjonen var ikke nevneverdig annerledes i 1919, da dette bildet ble tatt. På den andre siden av gata ser vi «Smithegården» som ble revet midt i 1930-årene og nåværende Kirkestredet 6 (Kirkevergen).
Bildet er lånt av Solberg foto.
Michael Nielsens Tobaksfabrik bygget 1898.
Bildet er tatt fra Kirkegaten (nå Colin Archersgate) og viser bakbygningen omkring 1900. Legg merke til parafinløkta omtrent midt på bildet.
Bildet er hentet fra boka: Larvik og omegn industri og næringsliv fra 1905.
