Det første normalsporede tog på Larvik jernbanestasjon i 1940. Bildet er lånt av: Nordstads arkiv.

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1] Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Album Norvegia. Rundt sydpollandet 1930-1931

Fra skøytelivet på Farris i 1930-årene. Farris var et av de viktigste stedene i Larvik for den moderne vinteridretten. På Farris ble det allerede vinteren 1866-67 brøytet skøytebane og arrangert løp på Kilen, senere var det også travløp her. På dette bildet ser vi folk som koser seg på skøyter ved Eidet.

Kilde: Nyhus, Per (2009): Larvik før og nå 2, s. 132.

Fra åpningen av Slemdal Turisthotell sommerene 1909. Hotellet ble bygd av Larviksfolk og hadde offisiell åpning sommeren 1909. Farrisbåten gjorde Slemdal (nå Siljan) til et naturlig utfluktsmål for Larviksfolk og turister ved badehotellet. Hotellet brant ned i 1921 og ble aldri bygget opp igjen. Stående til venstre bak benken: Apoteker Offerdahl, redaktør i Østlands-Posten Ludvig Næss. nummer 5 i samme rekke redaktør i Amtstidende Oscar Bergh. Sittende på benken i midten kjøpmann Abr. Andersen. Av de tre mennene som sitter på bakken er i midten bankdirektør Gustav Iversen, til høyre bakemester Edv. Nielsen. På verandaen til venstre samlagsbestyrer Oluf Olsen (senere Lyshaug) og hans kone Amanda. På trappa står som nummer 5 fra venstre Karen Christiansen, deretter følger nedover trappa Dagny Bøe (gift Heiberg), grosserer Albert Bøe og grosserer H.P Hagtvedt. I bakre rekke til høyre i bildet står Hjalmar Jørgensen (nr.2) bryggerieier Chr. Christiansen (nr.4) dampskipsekspiditør Johannesen (nr.5) og bokhandler Brandt i Lunds Bokhandel (nr.6).

Foto lånt av: Larvik og Omegn Museumsforening Kilde: Opplysninger tilknyttet foto i Per Nyhus lokalhist. fotosamling Østlands-Posten 10.06.1909

Garnfiske i Farris i 1920-årene. I artikkelen "Jagegarnfiske i Farris" fra tidskriftet "Jakt, fiske og friluftsliv" forteller Oskar Sik om jagegarnturene sine med venner i Farris. De rodde gjerne en mil før de la opp for kvelden og kveldsmaten var det de fanget på kvelden. Garnene laget de selv. De hadde med seg en pulsestake eller en jagestake som var omtrent 3 meter lang. Den ble støtt mot bunnen og skremte fisken opp i garnet. For å få mest mulig ut av det jaget man gjerne i bukter der det var mulig å strekke garnet fra en side til den andre. På dette bildet står Oskar Sik selv med garnet.

Foto lånt av: Oskar Sik Kilde: Opplysninger tilknyttet foto i Per Nyhus lokalhist. fotosamling Sik, Oskar: "Jagegarnfiske i Farris" i "Jakt, fiske og friluftsliv"(), s. 94-95.

Utenfor Slemdal Turisthotell ved Farris i 1909. Hotellet ble bygd av Larviksfolk og hadde offisiell åpning sommeren 1909. Farrisbåten gjorde Slemdal (nå Siljan) til et naturlig utfluktsmål for Larviksfolk og turister ved badehotellet. Hotellet brant ned i 1921 og ble aldri bygget opp igjen.

Foto lånt av: Gudrun Morris Kilde: Opplysninger tilknyttet foto i Per Nyhus lokalhist. fotosamling Østlands-Posten 10.06.1909

Masovn på gamle Moholt Jernverk i Slemdal - nå Siljan. Masovnen stod ferdig i 1817 og var en del av Fritzøe jernverk. Jernmalmen ble fraktet helt fra gruvene i Arendal til Moholt med to båttransporter og tre hestetransporter. Så ble råjernet fraktet tilbake til Larvik for smiing ved hamrene i Hammerdalen. Jernverket på Moholt ble nedlagt i 1867, men det er fortsatt mulig å se ruinene etter masovnen, om enn ikke like tydelig som på dette bildet fra 1906. Personene på bildet er: J. Pedersen, O. Kjeldsen og Hjalmar Larsen.

Foto lånt av: Elfrida Larsen Kilde: Bjørvik, Tor (2007): Kulturminner i Larvik-distriktet, s. 294-295 Opplysninger tilknyttet foto i Per Nyhus lokalhist. fotosamling

Turfølge går i land fra Farrisbåten ved ukjent anløp. "D/S Farris" var i mange tiår et viktig kommunikasjonsmiddel mellom Larvik og bygdene langs Farris, først og fremst for bøndenes befordring til og fra byen, men også som lyst- og tur fartøy. De naturskjønne områdene oppover i Farris sto nok høyt i kurs. "D/S Farris" fulgte et fast ruteopplegg med faste anløpssteder på turen opp til Slemdal (nå Siljan): Lysebo, Sagbakken, Eikenes, Bonnegolt, Bakke og Kveldsvik. Men dampskipet ble også leid ut til sluttede selskaper og lystreisende. Gjester ved Larvik Bad var hyppige passasjerer med "D/S Farris".

Foto lånt av: Rune Sørlie Kilde: Opplysninger tilknyttet foto i Per Nyhus lokalhist. fotosamling