Innskrift på negativet: "Svend Foyns förste hvalstation i Vadsö m "Spes & Fides". Tbg Historie 203" Negativet er retusjert/håndkolorert

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Vera Fedtraffineri var en banebrytende industribedrift i Sandefjord som spilte en sentral rolle i foredlingen av hvalolje tidlig på 1900-tallet. Fabrikken ble anlagt 1912-1914 for å herde hvalolje under navnet A/S Neptuns Fabrikker, senere Vera Fedtraffineri. Initiativet ble tatt av Christen Christensen og Ole Wegger. Navnet Vera er visstnok en forkortelse av Vegetabilsk Raffineri. På Vera utenfor Sandefjord hadde Chr. Christensen etablert et fett­raffineri i 1911. Etter hvert kom nye, utenlandske eiere inn i bildet, det ble en del turbulens, og i 1922 gikk Vera Fedtraffineri A/S konkurs. Da Jotun startet malingproduksjonen på Gimle i 1926, var linolje det aller viktigste råstoffet. Det fortsatte den å være i svært mange år fremover, og det var derfor naturlig at Gleditsch ganske tidlig ville sikre til­gangen på dette viktige produktet. I 1930, kjøpte Gleditsch fabrikkanlegget av kreditore­ne og i 1932 startet han Vera Fabrikker A/S. En moderne oljemølle for fremstil­ling av linolje og linkakemel ble bygget. Vera tok ganske snart også opp produksjon av kokos- og jordnøttolje, samtidig som det ble bygget et destilla­sjonsverk for tallolje. Kilde: https://www.sandefjordshistorie.no/gruppe/251-vera-fabrikker-as

Tønsberg Jernindustri-Stigefabrikk, Stokke; 1962. Steen-Hansen senior startet bedriften i 1916 sammen med maskinmester Jacob Andresen, Sandefjord. Tønsberg Jernindustri, slagenveien 30.. I mellomkrigsårene fabrikkerte bedriften bl.a. harpuner for hvalfangst. Denne del av virksomheten ble imidlertid ikke gjenopptatt efter den annen verdenskrig, de gikk da over til å produsere stålrørstiger og elektr. linjemateriell. I 1953 flyttet fabrikken til Stokke like ved Jernbanen og kornmagasinet. Kilde: Sandefjords Blad: 18.02.1953 og 17.04.1954

Statuen av Svend Foyn (1809–1894) står på Svend Foyns plass ved Tønsberg domkirke og ble reist i 1915. Skulpturen er laget av billedhuggeren Anders Svor (1864–1929) og var en gave fra hvalfangere som en hyllest til grunnleggeren av moderne hvalfangst. Svend Foyn var skipsreder og hvalfangerpioner. Statuen viser Foyn som en anerkjennelse for hans betydning for Tønsberg og hvalfangstindustrien. Den står sentralt i byen, nær området der han virket. Kilde: Google AI

Statuen av Svend Foyn (1809–1894) står på Svend Foyns plass ved Tønsberg domkirke og ble reist i 1915. Skulpturen er laget av billedhuggeren Anders Svor (1864–1929) og var en gave fra hvalfangere som en hyllest til grunnleggeren av moderne hvalfangst. Svend Foyn var skipsreder og hvalfangerpioner. Statuen viser Foyn som en anerkjennelse for hans betydning for Tønsberg og hvalfangstindustrien. Den står sentralt i byen, nær området der han virket. Kilde: Google AI

DS /Hvb "DON CRISTOBAL II" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Peru; 20.06.1961. 1940 Bygd som hvalbåt CAPTAIN NUNES ved Nylands Verksted, Oslo på vegne av Cia. Argentina de Pesca S.A, Buenos Aires, Argentina for kr 670.000. 1948 Solgt til A/S Odd (A/S Thor Dahl), Sandefjord. Omdøpt TREERN. 1961 I april, solgt til Compania Ballenera del Norte, Callao, Peru, omdøpt DON CHRISTOBAL II. Kilde Narve Sørensen, DnV reg-1953, www.warsailors.com Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

DS /Hvb "DON CRISTOBAL II" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Peru; 20.06.1961. 1940 Bygd som hvalbåt CAPTAIN NUNES ved Nylands Verksted, Oslo på vegne av Cia. Argentina de Pesca S.A, Buenos Aires, Argentina for kr 670.000. 1948 Solgt til A/S Odd (A/S Thor Dahl), Sandefjord. Omdøpt TREERN. 1961 I april, solgt til Compania Ballenera del Norte, Callao, Peru, omdøpt DON CHRISTOBAL II. Kilde Narve Sørensen, DnV reg-1953, www.warsailors.com Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

DS/Hvb "INDUS 18" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Chile; 29.10.1960. 1948 Bygget som hvalbåt SUDERØY XI ved Harima Shipbuilding & Engineering Co. Ltd, Aioi, Japan på regning av Hvalfanger-A/S Suderøy (Knut Knutsen OAS), Haugesund. Sjøsatt 19/08 og overlevert 20/10. 1959 Solgt i september til Norges Hvalfangstforbund, Sandefjord. 1960 Solgt i august til Cia. Industrial, Iquique, Chile. Omdøpt til INDUS 18. 1968 Solgt i oktober til Cofradia Nautica de Pacifico Sur, Valparaiso, Chile. 1992 Slettet fra registrene. Kilde:Starke, DnV, Lloyd’s, Skipet 1/89 ved Dag Bakka jr, boka Knut Knutsen OAS av Tor Inge Vormedal. Samlet og bearbeidet av Per Sundfær, Steinar Norheim og Ragnar Iversen.

DS/Hvb "INDUS 19" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Chile; 29.10.1960. 1949 Bygget som SUDERØY XII ved Harima SB Works Ltd, Aioi, Japan for Hvalfanger-A/S Suderøy (Knut Knutsen OAS), Haugesund. Levert i oktober. 1954 Solgt i september til Norges Hvalfangsforbund), Sandefjord. 1960 Solgt i august til Cia. Industrial, Iquique, Chile. Omdøpt til INDUS 19. 1968 Solgt i oktober til Macaya Hermanos y Cia., Valparaiso, Chile. 1992 Slettet fra registrene. Kilde: Starke, DnV, Lloyd’s, Skipet 1/89 ved Dag Bakka jr, boka Knut Knutsen OAS av Tor Inge Vormedal Samlet og bearbeidet av Per Sundfær og Steinar Norheim.

A/S Rosshavet, Johan Rasmussen & Co's hvalbåter til kai i Sandefjord; 25.10.1960. Her klare for avreise til feltet.

DS/Hvb "DON ROGELIO" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Peru; 23.07.1960. 1947 Bygget som hvalbåt GLOBE X ved Moss Værft & Dokk, Moss for Hvalfangerselskapet Globus A/S (Melsom & Melsom, Nanset), Larvik. Sjøsatt 08/09, overlevert rederiet 22/10. Pris: NOK 1,3 mill. 1960 Solgt i Juli til Cia Ballenera del Norte SA. Callao for NOK 430.000. Omdøpt DON ROGELIO. Fanget fra Paita inntil denne stasjonen ble lagt ned i 1966. Kilde: DNV Register, Hvalfangsten Eventyret tar slutt av Dag Bakka Jr, «Norsk Hvalfangsttidende» årbok 1950. Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

A/S Rosshavet, Johan Rasmussen & Co's hvalbåter til kai i Sandefjord; 25.10.1960. Her klare for avreise til feltet. Kilde: Sandefjords Blad

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.

Bilder angivelig tatt av reparatør Nils Hansen Aas. Han var hvalgfangst på Leith Harbour, Syd-Gorgia fra 1909-1913

Bilder angivelig tatt av reparatør Nils Hansen Aas. Han var hvalgfangst på Leith Harbour, Syd-Gorgia fra 1909-1913

Bilder angivelig tatt av reparatør Nils Hansen Aas. Han var hvalgfangst på Leith Harbour, Syd-Gorgia fra 1909-1913

Bilder angivelig tatt av reparatør Nils Hansen Aas. Han var hvalgfangst på Leith Harbour, Syd-Gorgia fra 1909-1913