Innskrift på glassnegativet: "Hvalfanger Jacob Bull 1903" Jacob Bull (1853–1912) var skipskaptein, hvalfanger og parthaver i hvalfangstforretningen til sin mer kjente eldre bror, Marcus Christian Bull. Sammen drev de selskapet Brødrene Bull, som var tungt inne i den moderne hvalfangsten og selfangsten i Nordishavet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Kilde: Google AI

Innskrift på glassnegativet: "Skibsreder Carsten Bruun 1903" Carsten Henrik Bruun (1828–1907) var en av Norges mest markante pionerer innen sel- og hvalfangst. Han etablerte seg som en sentral skipsreder og fangstmann i Tønsberg-regionen på 1800-tallet, og spilte en avgjørende rolle i industrialiseringen av den moderne hvalfangsten. Kilde: Google AI Glassnegativet har papirrester i emulsjonen

Innskrift på glassnegativet: "Hvalskytter Sören Sörensen, Narveröd 1929"

Innskrift på negativet: "Svend Foyns förste hvalstation i Vadsö m "Spes & Fides". Tbg Historie 203" Negativet er retusjert

Nils Torvald Nielsen-Alonso; 1918 Nils Torvald Nielsen-Alonso (født 21. februar 1853, død 4. februar 1936) var en norsk skipper og reder, kjent for sitt virke innen selfangst og hvalfangst no.wikipedia.org. Han tok skippereksamen i 1881 og seilte for britiske interesser. Han var blant annet førstemann på britiske troppetransportskip under den engelsk-egyptiske krigen i 1882, og seilte senere et skip inn til Odessa med kulllast under den russisk-tyrkiske krigen no.wikipedia.org. Beskrivelsen er laget ved hjelp av KI. På slutten av 1890-tallet vendte Nielsen-Alonso hjem til Sandar, Viken, Norge. Han startet med selfangst i Nordishavet og var involvert i bottlenosefangst fra Sandefjord fra 1882. I 1911 begynte han med hvalfangst gjennom selskapet "Bas" i Angola. Han etablerte deretter A/S «Bas II» i 1923, som opererte et kokeri utenfor kysten av Angola no.wikipedia.org. Nielsen-Alonso gikk senere i kompaniskap med Melsom & Melsom. Da Melsom & Melsom dannet sitt neste hvalfangstselskap, A/S «Polaris», oppkalte de sitt nye kokeri «N. T. Nielsen-Alonso» til ære for ham. Dette kokeriet, bygget av Charles Connell & Co i 1900 med en bruttotonnasje på 9348, var opprinnelig basert i Liverpool og het "Custodian" før det ble ombygd fra et tankskip hec.lrfoundation.org.uk hec.lrfoundation.org.uk notteroyhistorielag.no. Ombyggingen inkluderte planer for en flenseplattform på akterdekket og installasjon av nye skott hec.lrfoundation.org.uk hec.lrfoundation.org.uk. Beskrivelsen er laget ved hjelp av kunstig intelligens.

Nils Torvald Nielsen-Alonso; 1918 Nils Torvald Nielsen-Alonso (født 21. februar 1853, død 4. februar 1936) var en norsk skipper og reder, kjent for sitt virke innen selfangst og hvalfangst no.wikipedia.org. Han tok skippereksamen i 1881 og seilte for britiske interesser. Han var blant annet førstemann på britiske troppetransportskip under den engelsk-egyptiske krigen i 1882, og seilte senere et skip inn til Odessa med kulllast under den russisk-tyrkiske krigen no.wikipedia.org. Beskrivelsen er laget ved hjelp av KI. På slutten av 1890-tallet vendte Nielsen-Alonso hjem til Sandar, Viken, Norge. Han startet med selfangst i Nordishavet og var involvert i bottlenosefangst fra Sandefjord fra 1882. I 1911 begynte han med hvalfangst gjennom selskapet "Bas" i Angola. Han etablerte deretter A/S «Bas II» i 1923, som opererte et kokeri utenfor kysten av Angola no.wikipedia.org. Nielsen-Alonso gikk senere i kompaniskap med Melsom & Melsom. Da Melsom & Melsom dannet sitt neste hvalfangstselskap, A/S «Polaris», oppkalte de sitt nye kokeri «N. T. Nielsen-Alonso» til ære for ham. Dette kokeriet, bygget av Charles Connell & Co i 1900 med en bruttotonnasje på 9348, var opprinnelig basert i Liverpool og het "Custodian" før det ble ombygd fra et tankskip hec.lrfoundation.org.uk hec.lrfoundation.org.uk notteroyhistorielag.no. Ombyggingen inkluderte planer for en flenseplattform på akterdekket og installasjon av nye skott hec.lrfoundation.org.uk hec.lrfoundation.org.uk. Beskrivelsen er laget ved hjelp av kunstig intelligens.

Nils Torvald Nielsen-Alonso; 1918 Nils Torvald Nielsen-Alonso (født 21. februar 1853, død 4. februar 1936) var en norsk skipper og reder, kjent for sitt virke innen selfangst og hvalfangst no.wikipedia.org. Han tok skippereksamen i 1881 og seilte for britiske interesser. Han var blant annet førstemann på britiske troppetransportskip under den engelsk-egyptiske krigen i 1882, og seilte senere et skip inn til Odessa med kulllast under den russisk-tyrkiske krigen no.wikipedia.org. Beskrivelsen er laget ved hjelp av KI. På slutten av 1890-tallet vendte Nielsen-Alonso hjem til Sandar, Viken, Norge. Han startet med selfangst i Nordishavet og var involvert i bottlenosefangst fra Sandefjord fra 1882. I 1911 begynte han med hvalfangst gjennom selskapet "Bas" i Angola. Han etablerte deretter A/S «Bas II» i 1923, som opererte et kokeri utenfor kysten av Angola no.wikipedia.org. Nielsen-Alonso gikk senere i kompaniskap med Melsom & Melsom. Da Melsom & Melsom dannet sitt neste hvalfangstselskap, A/S «Polaris», oppkalte de sitt nye kokeri «N. T. Nielsen-Alonso» til ære for ham. Dette kokeriet, bygget av Charles Connell & Co i 1900 med en bruttotonnasje på 9348, var opprinnelig basert i Liverpool og het "Custodian" før det ble ombygd fra et tankskip hec.lrfoundation.org.uk hec.lrfoundation.org.uk notteroyhistorielag.no. Ombyggingen inkluderte planer for en flenseplattform på akterdekket og installasjon av nye skott hec.lrfoundation.org.uk hec.lrfoundation.org.uk. Beskrivelsen er laget ved hjelp av kunstig intelligens.

Innskrift på negativet: "Hvalfangernes ankomst til Husöy i mai 1931" Negativet har rifter i emulsjonen

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Torbjørn Oustorp forteller om sitt første år på hvalfangst i 1954 som 17-åring, i en tid hvor dette var vanlig for unge menn fra hans miljø. Han beskriver reisen fra Norge til Sørishavet, med stopp i blant annet Dakar og Cape Town, og hvordan hvalfangstekspedisjonene var organisert med mange båter knyttet til ett kokeri. På fangstfeltet besto hverdagen av hardt arbeid, lange vakter og enkle forhold. Oustorp jobbet i maskinen som smører og gir innblikk i både det tekniske arbeidet og livet om bord, preget av kameratskap og disiplin. Lønnen var basert på fangstresultatet og ble opplevd som god. Han forklarer også hvordan selve hvalfangsten foregikk – fra jakt og avliving med harpunkanon til videre bearbeiding på kokeriet, hvor hvalen ble flenset og brukt til oljeproduksjon. Samtidig viser han en viss ambivalens i ettertid, spesielt rundt selve avlivingen av dyrene. Til slutt reflekterer han over tiden som en spesiell og unik opplevelse som ikke lenger finnes, og hvordan han etter flere sesonger sluttet da han ønsket et familieliv på land.

Vera Fedtraffineri var en banebrytende industribedrift i Sandefjord som spilte en sentral rolle i foredlingen av hvalolje tidlig på 1900-tallet. Fabrikken ble anlagt 1912-1914 for å herde hvalolje under navnet A/S Neptuns Fabrikker, senere Vera Fedtraffineri. Initiativet ble tatt av Christen Christensen og Ole Wegger. Navnet Vera er visstnok en forkortelse av Vegetabilsk Raffineri. På Vera utenfor Sandefjord hadde Chr. Christensen etablert et fett­raffineri i 1911. Etter hvert kom nye, utenlandske eiere inn i bildet, det ble en del turbulens, og i 1922 gikk Vera Fedtraffineri A/S konkurs. Da Jotun startet malingproduksjonen på Gimle i 1926, var linolje det aller viktigste råstoffet. Det fortsatte den å være i svært mange år fremover, og det var derfor naturlig at Gleditsch ganske tidlig ville sikre til­gangen på dette viktige produktet. I 1930, kjøpte Gleditsch fabrikkanlegget av kreditore­ne og i 1932 startet han Vera Fabrikker A/S. En moderne oljemølle for fremstil­ling av linolje og linkakemel ble bygget. Vera tok ganske snart også opp produksjon av kokos- og jordnøttolje, samtidig som det ble bygget et destilla­sjonsverk for tallolje. Kilde: https://www.sandefjordshistorie.no/gruppe/251-vera-fabrikker-as

Tønsberg Jernindustri-Stigefabrikk, Stokke; 1962. Steen-Hansen senior startet bedriften i 1916 sammen med maskinmester Jacob Andresen, Sandefjord. Tønsberg Jernindustri, slagenveien 30.. I mellomkrigsårene fabrikkerte bedriften bl.a. harpuner for hvalfangst. Denne del av virksomheten ble imidlertid ikke gjenopptatt efter den annen verdenskrig, de gikk da over til å produsere stålrørstiger og elektr. linjemateriell. I 1953 flyttet fabrikken til Stokke like ved Jernbanen og kornmagasinet. Kilde: Sandefjords Blad: 18.02.1953 og 17.04.1954

DS /Hvb "DON CRISTOBAL II" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Peru; 20.06.1961. 1940 Bygd som hvalbåt CAPTAIN NUNES ved Nylands Verksted, Oslo på vegne av Cia. Argentina de Pesca S.A, Buenos Aires, Argentina for kr 670.000. 1948 Solgt til A/S Odd (A/S Thor Dahl), Sandefjord. Omdøpt TREERN. 1961 I april, solgt til Compania Ballenera del Norte, Callao, Peru, omdøpt DON CHRISTOBAL II. Kilde Narve Sørensen, DnV reg-1953, www.warsailors.com Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

DS /Hvb "DON CRISTOBAL II" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Peru; 20.06.1961. 1940 Bygd som hvalbåt CAPTAIN NUNES ved Nylands Verksted, Oslo på vegne av Cia. Argentina de Pesca S.A, Buenos Aires, Argentina for kr 670.000. 1948 Solgt til A/S Odd (A/S Thor Dahl), Sandefjord. Omdøpt TREERN. 1961 I april, solgt til Compania Ballenera del Norte, Callao, Peru, omdøpt DON CHRISTOBAL II. Kilde Narve Sørensen, DnV reg-1953, www.warsailors.com Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

DS/Hvb "INDUS 18" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Chile; 29.10.1960. 1948 Bygget som hvalbåt SUDERØY XI ved Harima Shipbuilding & Engineering Co. Ltd, Aioi, Japan på regning av Hvalfanger-A/S Suderøy (Knut Knutsen OAS), Haugesund. Sjøsatt 19/08 og overlevert 20/10. 1959 Solgt i september til Norges Hvalfangstforbund, Sandefjord. 1960 Solgt i august til Cia. Industrial, Iquique, Chile. Omdøpt til INDUS 18. 1968 Solgt i oktober til Cofradia Nautica de Pacifico Sur, Valparaiso, Chile. 1992 Slettet fra registrene. Kilde:Starke, DnV, Lloyd’s, Skipet 1/89 ved Dag Bakka jr, boka Knut Knutsen OAS av Tor Inge Vormedal. Samlet og bearbeidet av Per Sundfær, Steinar Norheim og Ragnar Iversen.

DS/Hvb "INDUS 19" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Chile; 29.10.1960. 1949 Bygget som SUDERØY XII ved Harima SB Works Ltd, Aioi, Japan for Hvalfanger-A/S Suderøy (Knut Knutsen OAS), Haugesund. Levert i oktober. 1954 Solgt i september til Norges Hvalfangsforbund), Sandefjord. 1960 Solgt i august til Cia. Industrial, Iquique, Chile. Omdøpt til INDUS 19. 1968 Solgt i oktober til Macaya Hermanos y Cia., Valparaiso, Chile. 1992 Slettet fra registrene. Kilde: Starke, DnV, Lloyd’s, Skipet 1/89 ved Dag Bakka jr, boka Knut Knutsen OAS av Tor Inge Vormedal Samlet og bearbeidet av Per Sundfær og Steinar Norheim.

A/S Rosshavet, Johan Rasmussen & Co's hvalbåter til kai i Sandefjord; 25.10.1960. Her klare for avreise til feltet.

DS/Hvb "DON ROGELIO" på vei ut Sandefjordsfjorden med kurs for Peru; 23.07.1960. 1947 Bygget som hvalbåt GLOBE X ved Moss Værft & Dokk, Moss for Hvalfangerselskapet Globus A/S (Melsom & Melsom, Nanset), Larvik. Sjøsatt 08/09, overlevert rederiet 22/10. Pris: NOK 1,3 mill. 1960 Solgt i Juli til Cia Ballenera del Norte SA. Callao for NOK 430.000. Omdøpt DON ROGELIO. Fanget fra Paita inntil denne stasjonen ble lagt ned i 1966. Kilde: DNV Register, Hvalfangsten Eventyret tar slutt av Dag Bakka Jr, «Norsk Hvalfangsttidende» årbok 1950. Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen

A/S Rosshavet, Johan Rasmussen & Co's hvalbåter til kai i Sandefjord; 25.10.1960. Her klare for avreise til feltet. Kilde: Sandefjords Blad

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.

Thor Dahls hvalbåter i opplag ved Fjellvik; 1965. Fra venstre Seksern, Nebb, Thorfinn , Odd XIII og Tiger.