Treschow Fritzøe, Tresliperi sett fra Farriselva; 1958. Bygningen ble oppført i 1875 for produksjon av tremasse til papirindustrien, og er ombygd og utvidet en rekke ganger på 1800 tallet- og 1900-tallet. I dag holder Larvik Kulturskole til her.

Gutta på tur

Fotografen har stått på Blindsand og tatt bilde inn mot bukta. En mann som het Oddvar har vært ute å padlet, og har tatt seg en pause i Bergerbukta og skriver postkort. "Kortet er stemplet i Drammen den 10. juli, 1940. Mottaker er Stm. O. Moen, Saggrenda. "Kjære dere! Berger 15/7. Kom hit ved 17 tiden i efta. Skal padle videre i kveld når vinden løyer av. Det er pent her i Berger. Mer siden. Ha det bra hilsen Oddvar."

6 personer stående på en fortøyningspåle for tømmelense. En pram ligger ved siden. Sansynligvis Lågen ved Hvittingfoss.

Familie m gutt og jente m mor og far i pram utenfor steinbrygge på Dunkebekk. To gutter sager ved. Langøya i bakgrunnen med Hurumlandet i bakgrunnen.

Menn oppstillt på dekk ved luke. Etter alt å dømme Kommersøya og Sande i bakgrunnen. Merket 1915. På brygga i bakgrunnen ligger celluloseballer fra Hvittingfoss bruk klare til utskiping.

Hvalfangst med utenbords flensing Hvalfangst fra Steward Island New Zealand 1924 etablerte en gruppe norske hvalfangere en vinterstasjon ved Paterson Inlet på Stewart Island. De ble i flere sesonger for å reparere båtene sine

Hvalfangst med utenbords flensing Hvalfangst fra Steward Island New Zealand 1924 etablerte en gruppe norske hvalfangere en vinterstasjon ved Paterson Inlet på Stewart Island. De ble i flere sesonger for å reparere båtene sine

De første flytende hvalkokeriene fra begynnelsen på 1900-tallet hadde ikke utstyr til å heise hele hvalskrotter om bord. Dyrene ble fortøyd langs skutesida og flensingen foregikk utenbords. Med denne arbeidsmetoden var det begrenset hvor kokeriene kunne drive sin fangst. De måtte ligge i et smult farvann i le av land.

De første flytende hvalkokeriene fra begynnelsen på 1900-tallet hadde ikke utstyr til å heise hele hvalskrotter om bord. Dyrene ble fortøyd langs skutesida og flensingen foregikk utenbords. Med denne arbeidsmetoden var det begrenset hvor kokeriene kunne drive sin fangst. De måtte ligge i et smult farvann i le av land.

De første flytende hvalkokeriene fra begynnelsen på 1900-tallet hadde ikke utstyr til å heise hele hvalskrotter om bord. Dyrene ble fortøyd langs skutesida og flensingen foregikk utenbords. Med denne arbeidsmetoden var det begrenset hvor kokeriene kunne drive sin fangst. De måtte ligge i et smult farvann i le av land.

De første flytende hvalkokeriene fra begynnelsen på 1900-tallet hadde ikke utstyr til å heise hele hvalskrotter om bord. Dyrene ble fortøyd langs skutesida og flensingen foregikk utenbords. Med denne arbeidsmetoden var det begrenset hvor kokeriene kunne drive sin fangst. De måtte ligge i et smult farvann i le av land.